Du har garantert hørt om probiotika. De levende, gode bakteriene i yoghurt, kefir og kombucha som er som små, hardtarvikende arbeidere i tarmen din. Du har helt sikkert også hørt om prebiotika. Det er maten til disse arbeiderne – fibrene i løk, hvitløk og bananer som holder dem glade og produktive. I årevis har jeg, og sikkert du også, fokusert ...

Har du noen gang følt at du spiser nok protein, trener hardt, men likevel ikke ser de resultatene du forventer? Du teller gram, sørger for å nå det daglige målet ditt, men fremgangen føles som å gå i sirup. Jeg har vært der selv. I årevis trodde jeg at så lenge den totale mengden protein var riktig ved dagens slutt, ...

Den morgenen jeg bestemte meg for å vente med kaffen, var jeg mildt sagt urolig. Jeg er han som kan finne kaffetrakteren i blinde og som kjenner forskjell på presskanne fra Trøndelag og kokekaffe fra hytta. Men en venn – barista og bio-nerd – sa: «Test en uke uten kaffe på helt tom mage. Se hva som skjer med humør, ...

Jeg vokste opp med en bestemor som kalte tran «nordlys på flaske». Hver vinter dro hun fram den mørke glassflasken, skjenket en spiseskje og nikket fornøyd som om hun hadde forhandlet fram sol i februar. Senere, som småbarnsforelder med budsjett, tidsklemma og en mann som elsker boks-torskelever på ristet brød, oppdaget jeg at «tran vs. torskelever» ikke bare er smak. ...

Snø i lufta, handlekurv i hånda, mage som driver med egen perkusjon. Jeg stod mellom løk og potet og kjente på valget som avgjør resten av dagen. Jeg satte løken pent tilbake, tok med gressløk, kjøpte laktosefri yoghurt, noen poteter og en sitron. Kvelden endte med roligere mage og litt bedre søvn. Ingen mirakelkur. Bare smartere valg. Denne teksten er ...

Første gang jeg fermenterte, pakket jeg kål i et Norgesglass, trykket på lokket – og ventet som en unge på julaften. To dager senere pep det svakt fra kjøkkenbenken. Ikke magi, bare gass fra små, arbeidsomme melkesyrebakterier. Jeg åpnet lokket forsiktig, og hele kjøkkenet luktet litt som et godt røkt kjøkken med sitronstikk. Den dagen forstod jeg to ting: 1) ...

Da jeg flyttet hjemmefra, fulgte det med to ting i flytteeska jeg ikke ville innrømme: en slitt ostehøvel og lojaliteten til Jarlsberg på skiva. «Det er bare ost», sa studiekameratene. «Jada», svarte jeg – men for meg ble det også en inngangsport til noe mer nerdete: vitamin K2. Først lo jeg av meg selv. K2? Er ikke det bare noe ...

På vei hjem en tirsdag i januar sto jeg lenge ved fiskedisken med to tanker i hodet: «Vi trenger mer omega-3», og «budsjettet mitt roper stopp». Laksen så flott ut, makrellen var på tilbud, og torsken fristet med mager, snill smak som barna faktisk spiser. Jeg landet på en løsning jeg skulle ønske jeg fant før: tenk omega-3 per krone ...

Det begynte en kald novemberkveld med små sprekker på knokene, en sene som murret etter dumbbell rows, og en kopp te som ikke gjorde annet enn å være varm. Jeg hadde hørt alt mulig om kollagenpeptider. Mirakel. Hype. Ingenting. Jeg kjøpte en boks, rørte to skjeer i kveldskakaoen og lovet meg selv én ting: ingen raske konklusjoner. Bare nysgjerrig tålmodighet. ...

Det begynte en tirsdag i oktober. Jeg stod med en skål yoghurt i hånden og stirret mistenksomt på et glass surkål. Magen min hadde vært småsur i uker. Lite energi, hud som spilte små trommer, og en hjerne som bare ville scrolle. Jeg stilte meg selv et enkelt spørsmål i kjøkkenlyset. Skal jeg gi bakterier nye naboer, eller skal jeg ...