Det begynte en kjølig søndag. Yr i lufta, gryta på komfyren, radio i bakgrunnen. Jeg la oksehale og kraftbein i en gryte, fylte på vann, pepperkorn og laurbær – og glemte tiden. Dagen etter stod det en skjelvende, gyllen kraft på kjøkkenbenken. Jeg tok en skje, og det geléaktige lokket sprakk som første is på tjernet. Den lille, hverdagslige magien ...

Det skjedde en torsdagskveld ved kjøkkenbordet. Leksene var fastlåst, lillebror hadde nettopp kranglet med en venn på nett, og jeg kjente den velkjente sugingen i magen: “Nå mister vi kontrollen.” Før pleide jeg å gå rett i problemløsning: råd, regler, raske “slutt å gråte”. Det hjalp sjelden. Så lærte jeg noe enklere – psykologisk førstehjelp (PFA). Ikke terapi, ikke store ...

Det var en januarkveld i Tromsø. Snøfnugg som små stjerner, vinden rett i kinnet, og bare en svak stripe blågrått lys over fjorden. Hodelykta kastet en sirkel på veien, og i den sirkelen danset halen til hunden min, Mira. Hun var like klar for eventyr som alltid, men jeg merket hvordan mørket endret alt: lyder bærer lenger, isen lurer under ...

Første gang jeg smakte kombucha, var på et lite marked i Trondheim. En fyr med caps, tatoveringer og en stor glassdunk spurte: “Vil du ha bringebær eller ingefær?” Jeg tok en slurk og kjente en lett syrlighet, et lite brus, og en slags “levende” følelse som om drikken hilste på tungen. Noen uker senere var jeg på besøk hos en ...

Jeg hadde en “aha”-morgen ved mikrobølgeovnen. Havregrøten boblet i en plastboks jeg hadde “bare brukt mange ganger før”, og lokket bulet som en liten vulkan. Den dagen smakte frokosten… plast. Ikke dramatisk, bare en vag bismak som ikke hørte hjemme i en rolig start. Jeg spiste, men jeg likte det ikke. Samme kveld gikk jeg gjennom kjøkkenskapene: bokser, lokk, slikkepotter, ...

Det begynte med en knekk, et hyl og en neve blåbær. Vi var halvveis opp lia, stien var sleip av dugg og min yngste tok en hederlig flyvende supermann over en rot. Du kjenner lyden når guttunge møter grus? Den skarpe, litt for stille pustinga før tårene. Det var ikke dramatikk, men det var blod, grus og skjelving. Jeg hadde ...

Den første våren jeg forsøkte å dyrke på balkongen, bar jeg jordsekker opp trappene som om det var en lett søndagstur. Det var det ikke. Vinden nappet i lua, aprilsola lurte meg til å glemme nattefrost, og jeg plantet altfor optimistisk – for så å redde salatpotter inn på stua klokka 23.15 med hodelykt og kaffen i hånda. Likevel skjedde ...

Kjenner du den følelsen? Du våkner, åpner innboksen din, og blir møtt av en digital flodbølge. Nyhetsbrev du aldri ba om, tilbud fra en nettbutikk du handlet i én gang for tre år siden, varsler fra en tjeneste du testet i fem minutter, og ren, ufiltrert søppelpost. Innboksen, som en gang var et verktøy for viktig kommunikasjon, har blitt en ...

Det første bålet jeg lærte barna å tenne, ble til på en stille knaus ved en liten skogstjern. Snøen lå dyp, hendene var stive, og optimismen var større enn opptenningen. Vi gjorde alt «riktig» – trodde vi. Flammene blafret, vinden snudde, og jeg kjente den velkjente klumpen i magen: har vi kontroll? Den kvelden bestemte jeg meg for at bål ...

Det var høstferie, tung tåke og en bil som luktet appelsiner og våte ullsokker. Vi kom fram til hytta i skumringen, bar inn ved, fant fyrstikker – eller… nei. Fyrstikker lå igjen hjemme, ved siden av kaffefilter og den gode teposen som egentlig skulle feire ankomsten. Heldigvis hadde naboen en lighter og et glimt i øyet. «Skriv det på lista», ...