Det begynte en kveld med sen jobbing, sen middag og en brødskive som smakte bedre enn planen min. Blodsukkeret spratt. Neste dag gjorde jeg to enkle tester: et lite glass vann med eddik før et karbohydratmåltid; kanel drysset på yoghurt etter treningen. Effekten var ikke dramatisk, men kurven ble roligere. Det ga meg lyst til å rydde i påstander, se ...

Det begynte ikke med koffein. Det begynte med en penn som glapp i hånden under et mock-eksamenssett. Hjertet gikk raskere enn hodet, og alt jeg hadde lest, virket plutselig langt unna. Kvelden etter testet jeg en strukturert plan: søvn før alt, vann på pulten, rolig pust i tre minutter – og L-tyrosin prøvd på en øvingsdag, ikke på selve prøven. ...

Det begynte en tirsdag kveld med Teams-møte nummer tre. Jeg lente meg inn mot skjermen, glemte å blunke og kjente at øynene knirket som gammel lærveske. Fem minutter pause, et glass vann, en klatt øyegel – og en liten påminnelse om taurin som sto i skapet. Den kvelden bestemte jeg meg: Jeg rydder i alt jeg har lest, tester noen ...

Jeg satt på kjøkkenet en tidlig søndag og stirret på tre små bokser. På etikettene sto det niacin, NMN og NR. Kaffekoppen dammet, og jeg tenkte: “Trenger jeg egentlig dette – og i så fall, hvilken?” Den formiddagen ble jeg min egen forsøkskanin. Jeg logget søvn, puls, trening og energi i to uker av gangen mens jeg testet niacinamid (en ...

Det var åtte blå på parkeringen og en vind som snek seg inn under lua. Jeg klikket i skiene, kjente skuldrene stivne og tenkte: “Bare ikke kramper i dag.” Forrige helg glemte jeg det viktigste. Jeg hadde fylt flasken med vann, men dro uten salt, uten elektrolytter, og jeg hadde slurvet med kreatinen hele uka. Resultatet ble stive legger i ...

Det begynte en blåsvart mandag i januar. Jeg sto ved kjøkkenvinduet, stirret inn i et mørke som nektet å gi seg, og hørte kaffetrakteren si “kom igjen, da”. Før pleide jeg å drikke kaffen først, spise noe tilfeldig etterpå og lure på hvorfor hodet gikk som en mygg på høygir ved lunsj. Denne vinteren gjorde jeg det motsatte: lys først, ...

Jeg våknet en januarmorgen og ante ikke hvilken side av døgnet jeg var på. Ute var det kullsvart, kaffetrakteren sang sirenevise, og kroppen min hadde allerede bestemt seg for pepperkakehumør før klokken var 07. Den dagen gjorde jeg et lite eksperiment: fem minutter i friluft med lue og skjerf, et glass vann, en rolig frokost etter lyset – ikke før. ...

Det begynte en mørk januarmorgen med snø i lufta og en kaffekopp som luktet litt for godt. Jeg drakk den – rett ned, før mat, før vann, før alt. Tre kvarter senere satt jeg foran laptopen med røde kinn, småskjelven fingre og en helt unødvendig turbo i hodet. Den dagen bestemte jeg meg: Nå rydder jeg opp i forholdet mitt ...

En tirsdag morgen i februar stod jeg ved kjøkkenbenken med en litt for sterk kaffe og en altfor tom mage. Før jobb møtte jeg valget mellom tre trofaste venner: havre, potet eller ris. Jeg valgte havregrøt, men denne gangen gjorde jeg ett triks til. Jeg rørte inn yoghurt, la på valnøtter, drysset kanel og ventet tre minutter før første skje. ...

Jeg sto ved kjøkkenbenken en vintermorgen og kjente hodet dunke som en tromme i korps. Jeg helte vann i glasset, la en klype salt på tunga, drakk rolig og ventet. Fem minutter etter var det stille i topplokket. Jeg hadde trent i kulda kvelden før, drukket litervis med rent vann og glemt det viktigste: elektrolytter. Den morgenen bestemte jeg meg ...