Du har hatt en elendig uke. Alt som kunne gå galt, har gått galt. Du føler deg utslitt, skuffet og umotivert. I et forsøk på å få litt støtte, lufter du frustrasjonen din for en venn eller en kollega. Du legger frem problemene, og venter på en anerkjennende nikk, et “det forstår jeg godt”, eller kanskje bare et lyttende øre. I stedet får du servert en verbal pastill av positivitet:
“Du må bare tenke positivt!” “Se det fra den lyse siden, det kunne vært verre!” “Alt skjer for en grunn. Dette er en læringsmulighet!”
Intensjonen er nesten alltid god. Personen vil deg vel. Men i stedet for å føle deg løftet opp, kjenner du en synkende følelse i magen. Det er en følelse av å bli totalt misforstått, avfeid og, ironisk nok, enda mer alene. Hvorfor føles dette så feil? Fordi du nettopp har blitt utsatt for toksisk positivitet.
Det høres ut som en selvmotsigelse, ikke sant? Hvordan kan noe så godt som positivitet være giftig? I vår moderne “Good Vibes Only”-kultur har vi blitt så besatt av jakten på lykke at vi har glemt en fundamental sannhet: Det er helt normalt, og helt nødvendig, å ha det vondt noen ganger. I denne artikkelen skal vi forklare hvorfor den velmenende kommandoen om å “tenke positivt” kan slå fullstendig tilbake, og hvordan vi kan erstatte den med noe langt mer verdifullt: ekte, menneskelig empati.
Hva er egentlig toksisk positivitet?
Toksisk positivitet er ikke det samme som å være en sunn optimist. Det er den overdrevne og ineffektive overbevisningen om at man skal opprettholde et positivt tankesett uansett hvor alvorlig eller smertefull en situasjon er. Det er en form for emosjonell fornektelse kledd ut som visdom.
Det handler om å insistere på positive følelser og avvise alt som kan oppfattes som “negativt”. Resultatet er at legitime, menneskelige følelser som sorg, sinne, skuffelse og frykt blir stemplet som “dårlige” og uønskede.
Tenk på det som et forsøk på å male over en fuktskade med et strøk hvitmaling. Du dekker over problemet for en stund, og overflaten ser kanskje pen ut. Men under malingen fortsetter skaden å spre seg, og til slutt vil den råtne veggen kollapse. Toksisk positivitet er den smilende, overfladiske malingen. Ekte følelsesmessig arbeid er å rive opp veggen, tørke ut fukten og fikse lekkasjen. Det er krevende, men det er den eneste løsningen som fungerer i lengden.
Den skjulte kostnaden: Hvorfor “bare tenk positivt” er et dårlig råd
Å bli møtt med toksisk positivitet når du har det vanskelig, kan være genuint skadelig. Det er ikke bare irriterende – det har en reell psykologisk kostnad.
1. Det ugyldiggjør dine følelser: Når noen forteller deg at du skal se det fra den lyse siden, sier de implisitt at følelsene dine er feil. Budskapet du mottar er: “Din sorg/ditt sinne/din frykt er en overreaksjon. Du burde ikke føle det du føler.” Dette kan føre til dyp skam og selvkritikk. Du begynner å tenke at det er noe galt med deg, siden du ikke klarer å bare “velge” å være glad.
2. Det skaper isolasjon og hindrer ekte kontakt: Hvis du gang på gang blir møtt med positive floskler i stedet for empati, vil du til slutt slutte å dele dine virkelige problemer. Hvorfor skulle du åpne deg for noen som beviselig ikke tåler å høre om det som er vanskelig? Toksisk positivitet bygger en usynlig mur mellom mennesker. Den signaliserer: “Jeg er kun komfortabel med den glade, problemfrie versjonen av deg.” Dette er oppskriften på overfladiske relasjoner og dyp ensomhet.
3. Det er en form for emosjonell undertrykkelse: Både når vi påfører det andre, og når vi gjør det mot oss selv, er toksisk positivitet en måte å unngå ubehag på. Men følelser er som en badeball: jo hardere du prøver å presse den under vann, desto mer ukontrollert og kraftfullt vil den sprette opp til overflaten senere. Følelser som blir ignorert, forsvinner ikke. De forvandler seg til angst, depresjon, utbrenthet eller til og med fysiske plager.
4. Det hindrer personlig vekst: Såkalte “negative” følelser er ikke fiender; de er datasignaler. Sinne forteller deg at en grense har blitt krysset. Sorg forteller deg at du har mistet noe verdifullt. Frykt forteller deg at du føler deg truet. Ved å lytte til disse følelsene kan du lære om deg selv, dine behov og dine verdier. Toksisk positivitet ber deg om å skru av disse livsviktige signalene, noe som hindrer deg i å løse de faktiske problemene i livet ditt.
Sunn optimisme vs. giftig positivitet: Slik ser du forskjellen
Hvordan kan vi så være støttende uten å falle i den toksiske fellen? Nøkkelen er validering. Før du tilbyr et perspektiv eller en løsning, må du først anerkjenne og validere den andres følelse.
Her er en tabell som viser den enorme forskjellen i praksis:
| Situasjon | Toksisk positivitet respons 🤢 | Sunn empati / Optimisme respons 😊 |
| En venn har mistet jobben. | “Ikke bekymre deg! Alt skjer for en grunn. Nå kan du finne en enda bedre jobb!” | “Å nei, det var utrolig kjipt å høre. Jeg er så lei meg for at du må gå gjennom dette. Hvordan har du det egentlig?” |
| En kollega er stresset og overveldet. | “Bare slapp av og ikke tenk på det! Ta en ting av gangen, så ordner det seg!” | “Jeg ser at du har det veldig travelt og stressende nå. Det høres utrolig tøft ut. Er det noe jeg kan gjøre for å hjelpe?” |
| Et familiemedlem er lei seg etter et samlivsbrudd. | “Kom igjen, det er mange flere fisk i havet! Du er bedre uten ham/henne uansett!” | “Jeg er så utrolig lei for at du har det så vondt. Det er helt forferdelig. Vit at jeg er her for deg, uansett hva du trenger.” |
| Du har en dårlig dag og føler deg nedfor. | (Til deg selv:) “Jeg har ingen grunn til å være trist. Jeg må bare endre tankesettet mitt og være takknemlig.” | (Til deg selv:) “Jeg føler meg nedfor i dag, og det er helt greit. Jeg anerkjenner denne følelsen og gir meg selv lov til å ikke være på topp.” |
E-Tablolar’a aktar
Den sunne responsen sier: “Jeg ser smerten din, og jeg tåler å være her i den sammen med deg.” Den toksiske responsen sier: “Smerten din gjør meg ukomfortabel, så kan du vær så snill å bli glad igjen?”
Konklusjon: Gi plass til hele følelsesspekteret – det er der livet skjer
Målet med et godt liv er ikke å oppnå en tilstand av evig, uavbrutt lykke. Det er en urealistisk og utmattende jakt. Et rikt, meningsfullt liv har plass til hele spekteret av menneskelige følelser – fra den dypeste sorg til den villeste glede. Det er i kontrastene at livet får farge og dybde.
Å forkaste toksisk positivitet handler ikke om å omfavne negativitet. Det handler om å omfavne realitet og autentisitet. Det handler om å gi deg selv og menneskene rundt deg tillatelse til å være hele mennesker.
Så neste gang en venn har det tøft, dropp klisjeene. Tilby i stedet den mest verdifulle gaven du kan gi: din fulle tilstedeværelse. Et lyttende øre. En skulder å gråte på. Og en enkel, men kraftfull setning: “Det høres skikkelig vondt ut. Jeg er her for deg.” Det er en form for positivitet som aldri vil slå feil.
