Da jeg flyttet hjemmefra, fulgte det med to ting i flytteeska jeg ikke ville innrømme: en slitt ostehøvel og lojaliteten til Jarlsberg på skiva. «Det er bare ost», sa studiekameratene. «Jada», svarte jeg – men for meg ble det også en inngangsport til noe mer nerdete: vitamin K2.
Først lo jeg av meg selv. K2? Er ikke det bare noe helsebloggere snakker om? Så snublet jeg over den første studien som nevnte Jarlsberg og K2 i samme åndedrag, og derfra var det gjort. I dag kombinerer jeg norsk hverdagsmat med nysgjerrighet: Hva vet vi egentlig om Jarlsberg som K2-kilde? Hva er forskjellen på K1 og K2? Hjelper det skjelettet – eller er dette nok en hype?
Under får du en ærlig, jordnær og praktisk guide – med min egen lille kjøkkenbenkforskning, og oppsummert vitenskap uten hoderisting eller overdrivelser.
Vitamin K på to linjer: K1 vs. K2
- Vitamin K1 (fyllokinon): Kommer fra grønne bladgrønnsaker. Viktig for blodets evne til å koagulere.
- Vitamin K2 (menaquinoner): Lages av bakterier (i mat og tarm), finnes særlig i fermentert mat og lagrede oster. K2 finnes i ulike «kjedelengder»: MK-4, MK-7, MK-8, MK-9, osv.
Hvorfor bry seg om K2? Fordi K2 aktiverer K-avhengige proteiner som osteokalsin (bein) og MGP (bremser kalsiumavleiring i arterier). Det er her nysgjerrigheten min våkner: kan helt vanlig ost bidra litt i riktig retning?
Hvorfor nettopp Jarlsberg?
Jarlsberg er en sveitsertype ost (tenk hullene!) der bakteriekulturer under modning danner menaquinoner – særlig MK-8/MK-9. Det er årsaken til at Jarlsberg ofte trekkes fram når man snakker om K2 fra vestlig kost: den er tilgjengelig, forutsigbar i smak, og en realistisk hverdagskilde sammenlignet med f.eks. japansk natto (som er en ren K2-kanon, men også… krevende på gane og nese).
Jeg sier ikke at Jarlsberg er magi. Jeg sier at den er praktisk.
Hva sier forskningen – kort og edruelig
- Biomarkører for bein og K-status
En liten, kontrollert studie publisert i BMJ Nutrition, Prevention & Health (2022) sammenlignet daglig inntak av Jarlsberg med Camembert hos friske voksne. Gruppen som spiste Jarlsberg daglig fikk høyere nivåer av cirkulerende K2-relaterte markører og økte beinmarkører (inkludert osteokalsin). Studien rapporterte også gunstige endringer i enkelte metabolsk-relaterte markører. Designet var lite og varte få uker – nyttig som signal, ikke som fasit på sykdomsrisiko over år. (Les selv her: BMJ Nutrition, Prevention & Health, 2022.) - K2 og helse generelt
- Beinhelse: Observasjonsstudier og intervensjoner (spesielt med MK-7 fra natto) tyder på bedre karboksylert osteokalsin og potensielt bedre beinmetabolisme. Effekten varierer mellom K2-former og doser.
- Hjerte/kar: Observasjoner har koblet høyere K2-inntak til lavere koronarkalk og lavere risiko i enkelte kohorter, men dette er ikke bevis for årsak.
- Blodkoagulasjon: K2, som K1, er vitamin K – og det betyr samspill med warfarin (Marevan). Stabilt inntak er viktig hvis du bruker slike medisiner. Snakk alltid med legen.
Oppsummert: Jarlsberg ser ut til å øke K2-status og beinrelaterte biomarkører på kort sikt hos friske i små studier. Det betyr ikke at Jarlsberg behandler benskjørhet eller forebygger hjerteinfarkt. Men det understøtter ideen om at en realistisk K2-kilde i kostholdet kan være en fornuftig brikke i puslespillet.
Én viktig ting: Mat er helhet. Jarlsberg gir fett, protein, kalsium, natrium – og K2. Det er totalen din over tid som teller.
Hvor mye jarlsberg skal man spise?
Jeg skjønner impulsen: «Si en mengde!» Men vitenskapen er ikke der at vi kan sette et generelt «K2-mål» for alle fra ost. Norske kostråd har ikke egne K2-anbefalinger, og for vitamin K generelt får de fleste nok via kostholdet. Om du vil bruke Jarlsberg som liten K2-booster:
- Hverdagsnivå: 1–2 tynne skiver (ca. 20–30 g) et par ganger i uka er både realistisk og komfortabelt for salt- og kaloriinntaket.
- Vil du prioritere K2: Bytt noen osteskiver fra «nøytrale» oster til Jarlsberg eller andre lagrede oster innimellom, heller enn å legge på ekstra.
- Allergi/laktose: Lagrede, faste oster er ofte meget laktosereduserte. Sjekk likevel hva som tåles.
Poenget er ikke å «dosere ost» daglig for K2. Poenget er å bruke fornuftige mengder av en matvare du uansett liker – og som bringer K2 med på kjøpet.
Tabell 1: Jarlsberg i K2-landskapet (praktisk oversikt)
| Matvare | K2-profil (grovt) | Smak/tilgjengelighet | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Natto | Svært høy (MK-7) | Utfordrende smak | Sterk dokumentasjon på K2-økning; lite brukt i Norge |
| Jarlsberg | Moderat (MK-8/MK-9) | Svært høy | Realistisk hverdagskilde i norsk kost |
| Andre lagrede oster (Gouda, Edamer m.fl.) | Moderat (varierer) | Høy | K2 varierer med bakteriekultur/modning |
| Camembert/Brie | Lav–moderat (varierer) | Høy | Lavere K2 i flere analyser og i Jarlsberg-studien |
| Egg (plomme) | Lav–moderat (MK-4) | Svært høy | Små mengder per egg – men spises ofte |
| Kyllinglever | Moderat (MK-4) | Lav | Lever gir også mye retinol/Vit A – bruk forsiktig |
| Surkål/fermenterte grønnsaker | Lav–ukjent | Høy | K2-innhold varierer voldsomt med kultur og prosess |
Merk: K2-innhold varierer med produsent, kultur og modningstid. Tenk kvalitativt mer enn milligramjakt.
Helsegevinst vs. helserisiko – den nyanserte biten
Pluss-siden:
- K2‐boost fra en matvare du allerede liker.
- Kalsium + protein for bein, i naturlig «matpakke».
- Bedre etterlevelse: Lett å få til i hverdagen.
Minus-siden / hensyn:
- Natrium: Ost er salt. Har du blodtrykksutfordringer, hold porsjonene små.
- Kalorier: Fett + smak = lett å ta for mye.
- Warfarin: Stabilt vitamin K-inntak er viktig. Avklar med lege før du gjør endringer.
- Migrenetriggere/histamin: Modnet ost kan trigge enkelte. Lytt til kroppen.
«K2-smart» i norsk hverdagskost – slik gjør jeg det
- Smør på skiva: Jeg velger Jarlsberg på grovt brød 1–3 ganger i uka.
- Bytter med vilje: Enkelte uker velger jeg Gouda eller Edamer for variasjon.
- Egg rundt helga: Speilegg eller omelett – litt MK-4 på kjøpet.
- Fett fisk: Laks, ørret eller makrell – K2 er ikke poenget her, men beinene elsker helhetspakka EPA/DHA + D + protein.
- Natto-nysgjerrig? Jeg har testet. Familien vendte tomlene… sidelengs. Men et par ganger i året tar jeg en «matnerd-runde» for lystens skyld.
«Men må jeg ikke ha MK-7 specifically?»
Ikke nødvendigvis. MK-7 (fra natto) har lang halveringstid i blodet og god effekt på enkelte K-avhengige proteiner i flere studier. Samtidig: MK-8/MK-9 fra ost ser også ut til å øke karboksyleringen av K-avhengige proteiner i intervensjonsdata – og viktigst i praksis er ofte det du faktisk spiser jevnt.
Så nei, du trenger ikke importere natto eller ta dyre kapsler for å «bestå K2-prøven». Spis vanlige norske matvarer, tenk liten, jevn eksponering, og bygg helse med hele kostmønsteret.
Hvem bør være ekstra varsom?
| Gruppe | Vurdering | Hva gjør du i praksis |
|---|---|---|
| Warfarin/antikoagulantia | Vitamin K påvirker INR | Ikke gjør store kostendringer uten å snakke med legen. Hold inntaket jevnt. |
| Hypertensjon/saltfølsomhet | Ost inneholder natrium | Velg små porsjoner, velg lavsaltsost hvis mulig. |
| Histaminintoleranse/migrene | Lagring øker biogene aminer | Test toleranse. Velg ferskere oster hvis du reagerer. |
| Melkeproteinsensitivitet | Gjelder også ost | Bruk alternativer. K2 kan komme fra egg/lever (med forsiktighet) eller natto. |
Realistisk ukeoppskrift (null fanatisme)
- Mandag: Grovbrød + Jarlsberg + paprika.
- Onsdag: Omelett med spinat og litt ost.
- Fredag: Tortillawrap med kylling, salat og litt lagret ost.
- Lørdag: Laks i ovn + potet + grønnsaker.
- Søndag: Brødskive med makrell i tomat (hei, D og omega-3!).
Det er ikke en «K2-kur». Det er bare norsk mat med litt ekstra tanke bak.
Spørsmål jeg ofte får
1) Gir Jarlsberg sterkere bein?
Jarlsberg ser ut til å øke K2-status og beinmarkører på kort sikt i små studier. Men «sterkere bein» er et langtidsutfall og krever helhet: kalsium, vitamin D, fysisk aktivitet (spesielt belastning), protein – og genetikk/medisinbruk spiller inn.
2) Hvorfor ikke bare ta K2-tilskudd?
Du kan, særlig om du har dokumentert behov og har diskutert med helsepersonell. Jeg liker mat-først-linja fordi det ofte gir bedre etterlevelse og en byttehandel med andre næringsstoffer.
3) Er det forskjell på norskprodusert og importert sveitsertype?
K2-mengder avhenger av bakteriekulturer og modning. Bruk ostetyper med dokumentert modningsprofil hvis du jakter K2, men ikke heng deg opp i decimaler.
4) Barn og ost – kan Jarlsberg være «sunn ost»?
Ja – i små, daglige porsjoner er det helt fint for de fleste barn. Husk at totalen (frukt, grønt, fisk, fullkorn) betyr mest.
Min konklusjon (og litt kjærlighetserklæring til brødskiva)
Jarlsberg er ikke medisin. Men den er mat som spiller på lag med beinsystemet via K2 – uten at du må reise verden rundt eller tømme kontoen. Forskningen, selv om den fortsatt er beskjeden i omfang, peker i retning av at lagrede oster (Jarlsberg inkludert) kan gi en praktisk K2-boost og gunstige beinmarkører hos friske. Bruk det som en hverdagsbonus, ikke som en tryllestav.
Når jeg skjærer tynne skiver til kveldsmaten, tenker jeg ikke «MK-8» eller «osteokalsin». Jeg tenker: «Dette er godt, dette er norsk – og det passer fint inn i en vanlig uke.»
