De fleste som går ut fra en time med medisinsk fotpleie, fortsetter resten av dagen akkurat som før timen. Samme sko, samme sokker, samme kveldsrutine. Det man sjelden tenker over, er hvor lett omsorgen fra timen kan viskes ut av en helt vanlig vane bare noen timer senere. Er det egentlig tiden i stolen som avgjør hvor lenge en behandling holder, eller er det de første dagene etter du har gått ut døren? Som regel snakkes det mye mindre om det siste enn det første. Men selv for deg som allerede vet hva medisinsk fotpleie er og hvem den passer for, er det atferden etter timen som avgjør hvor varig resultatet blir.
De første 24 timene
Det er ganske vanlig med litt ømhet eller svak rødhet i fotområdet rett etter en time. Huden har nettopp blitt berørt, undersøkt og behandlet. Sterke smerter, stikkende følelse eller blødning er derimot noe annet, og bør ikke overses.
Det er også lurt å unngå lang kontakt med vann den første dagen, altså et langt bad, badebasseng eller sjøvann. Grunnen er at hudbarrieren fortsatt er i en gjenoppbyggingsfase disse timene, og langvarig fukt kan bremse denne prosessen. Samme dag lønner det seg å velge et fottøy som ikke strammer og som puster godt, i stedet for en trang eller helt lukket sko. Det gjør at huden får ro. Før du smører på krem eller lotion på det behandlede området, bør du sjekke huden med øynene. Har du en liten rift eller et åpent sår, bør du håndtere det deretter.
Betydningen av fothygiene

Daglig vask med lunkent vann i kort tid anbefales som hovedregel. Å la føttene ligge lenge i vann er ikke ideelt, fordi det kan svekke hudens naturlige beskyttelseslag. Etter vask er det viktig å tørke føttene helt, også mellom tærne. Dette er et av de enkleste, men mest oversette stegene for å redusere risikoen for sopp og bakterievekst i fuktige områder.
I stedet for å gå barbeint på fellesarealer som bassengkanter eller dusjer på treningssenter, er det en fornuftig forholdsregel å bruke tøfler. Det beskytter mot sopp som kan smitte fra slike overflater. Når du klipper tåneglene, bør du klippe rett over for å redusere risikoen for inngrodde negler som ellers lett oppstår hvis hjørnene klippes for korte eller runde. Her er det verdt å skille mellom to ting som ofte blandes sammen: daglige hygienevaner hjemme er ikke det samme som den hygienestandarden som brukes i en klinisk setting. Å vite hva medisinsk fotpleie faktisk innebærer og hvem den passer for gjør det lettere å forstå hva du kan gjøre selv hjemme, og hva som best overlates til klinikken.
Hva bør du tenke på ved valg av sko og sokker
At skoen har god plass til tærne og passer bredden på foten, har mye å si for om ømheten etter timen blir langvarig eller ikke. Trange modeller eller sko med stiv såle kan skape unødig press på et område som ennå ikke er helt tilbake til normalen.

Når det gjelder sokker, gir bomull eller ullblandinger av naturlig materiale merkbart mindre svette enn syntetiske og trange sokker. Det betyr et mindre gunstig miljø for sopp og bakterier, som trives i fuktighet. Sømløse sokker, eller sokker med flate sømmer, kan være å foretrekke fordi de reduserer gnag, særlig i sensitive områder. På skosiden bør du se etter modeller som gir god støtte til hælen og har en rimelig fleksibilitet i sålen. Slike sko gir mindre motstand mot fotens naturlige bevegelse når du går.
Hvordan bør den daglige fotpleierutinen se ut?

En kort visuell sjekk morgen og kveld, bare noen sekunder, gjør at du raskt oppdager endringer som rødhet, hevelse eller fargeendringer. Denne sjekken er ikke komplisert. Som regel holder det å kaste et raskt blikk på foten.
I fuktighetsrutinen bør krem legges på fotsålen og hælene, mens tærommene holdes utenfor denne behandlingen, fordi fuktoppsamling der kan øke risikoen for sopp. Å prøve å håndtere liktorner eller forhardet hud selv hjemme med barberblad eller lignende skarpe redskaper anbefales ikke. Det kan skade huden og øke risikoen for infeksjon. En ukentlig kontroll av neglene, med forsiktig justering ved behov, er en enkel vane som hjelper deg å oppdage små problemer før de vokser seg større.
Når kan det være nødvendig med ny vurdering?

Hvis rødhet eller hevelse ikke avtar innen 48 til 72 timer, eller til og med øker, er det noe du bør følge nøye med på. Utflod, dårlig lukt eller feber kan være tegn på et lokalt problem, og da anbefales det å oppsøke ny vurdering fremfor å vente og se an situasjonen.
For personer med diabetes er situasjonen noe mer sensitiv. Ethvert sår, sprekk, følelsesløshet eller prikking krever en høyere prioritet enn hos andre grupper, fordi selv en liten forstyrrelse i hudens integritet kan utvikle seg ubemerket i denne gruppen. Omfattende informasjon om hvilke tegn som regnes som varselsignaler for generell fothelse finner du også på Helsenorge sine sider om fotpleie og fothelse. Ved inngrodde negler, vedvarende smerter eller plager som påvirker gangen din, er det nyttig å vite hvilke fotplager medisinsk fotpleie faktisk brukes til, slik at du kan plassere din egen situasjon riktig. Ved slike tegn er profesjonell hjelp fra en fotterapeut eller lege et tryggere valg enn å vente i usikkerhet.
Tabellen under kan brukes til raskt å skille mellom det som regnes som forventet i de første dagene etter en time, og det som krever ny vurdering.
| Forventet (regnes som normalt) | Krever ny vurdering |
|---|---|
| Lett ømhet eller litt rødhet etter berøring | Utflod eller dårlig lukt |
| Lett stramhetsfølelse den første dagen | Hevelse som ikke avtar, eller øker, etter 48-72 timer |
| Svært lite hudavskalling eller flassing | Merkbart økende smerte |
| Lett varmeøkning i området som forsvinner i løpet av noen timer | Feber eller generell slapphet |
| Lett bevissthet ved gange, ikke smerte | Smerte som forstyrrer gangen, eller inngrodd negl |
Langsiktige fordeler av jevnlig fotpleie

Fotpleie som gjentas med jevne mellomrom, har en tendens til å redusere hvor ofte smerte og forherding fra liktorner kommer tilbake. Når huden holdes i en fast rytme, oppdages forherding før den rekker å bygge seg opp. Tilbakevendende plager som inngrodde negler kan også fanges opp tidlig og håndteres før de rekker å bli plagsomme.
Hos eldre, eller hos personer med sirkulasjonsproblemer, har det ekstra stor betydning å bevare hudens integritet, fordi selv en liten sprekk eller tørrhet kan gro tregere enn forventet i disse gruppene. Hvor ofte denne pleien bør gjentas varierer fra person til person. Å vite hvor ofte medisinsk fotpleie bør gjentas gjør at rutinen blir en del av en plan i stedet for noe tilfeldig. Over tid, når denne rytmen har satt seg, blir regelmessig medisinsk fotpleie mer enn et enkeltstående inngrep. Det blir en vane hvor fothelsen din følges opp kontinuerlig. God ernæring, for eksempel tilstrekkelig kollagen for hud og ledd og nok sink for immunforsvaret, kan også støtte hudens evne til å gjenopprette seg mellom timene.
Ofte stilte spørsmål om etter medisinsk fotpleie
Når kan jeg vaske foten etter medisinsk fotpleie?
En kort vask med lunkent vann samme dag skaper som regel ikke problemer, men det anbefales å vente til dagen etter med aktiviteter som krever lang kontakt med vann, som et langt bad, basseng eller sjøvann. Hudbarrieren er i en gjenoppbyggingsfase disse timene, og langvarig fukt kan bremse denne prosessen.
Er det normalt med litt avskalling eller flassing på hælene etter medisinsk fotpleie?
Ja, spesielt hvis forherdede områder har blitt behandlet, kan det forekomme litt avskalling eller flassing de første dagene. Blir området derimot rødt, hovent eller væskende, bør dette vurderes som noe annet.
Når kan jeg gå med lukket sko eller treningssko etter medisinsk fotpleie?
Den første dagen bør du velge et komfortabelt, luftig fottøy som ikke strammer, slik at området får ro. Når ømheten har avtatt tydelig, som regel i løpet av noen dager, kan du gå over til lukket sko eller treningssko.
Kan jeg bruke fuktighetskrem eller lotion med en gang etter medisinsk fotpleie?
Før du smører krem eller lotion, bør du sjekke hudens integritet og se om det finnes åpne sår eller rifter. Fuktighetspleie legges vanligvis på fotsåle og hæler, mens tærommene bør holdes utenfor på grunn av risikoen for fuktoppsamling.
Hvilke tegn betyr at jeg bør ta en ny time etter medisinsk fotpleie?
Hvis rødhet eller hevelse ikke avtar innen 48 til 72 timer, eller ved utflod, dårlig lukt, feber eller inngrodd negl, anbefales det å oppsøke ny vurdering. Hos personer med diabetes krever ethvert sår, sprekk, følelsesløshet eller prikking en høyere prioritet.
Hvorfor bør jeg unngå tett sko den første dagen etter medisinsk fotpleie?
Trange eller helt lukkede sko kan legge unødig press på et område som fortsatt er ømt og i en gjenoppbyggingsfase. Et løst og luftig fottøy gir huden bedre ro til å restituere seg.
Hvorfor bør krem ikke smøres mellom tærne?
Fuktoppsamling mellom tærne kan øke risikoen for sopp. Derfor anbefales det å konsentrere fuktighetspleien om fotsåle og hæler, og la tærommene holdes tørre.
Hvor ofte bør jeg sjekke føttene mine selv mellom timene?
En kort visuell kontroll morgen og kveld er nok til å oppdage tidlige tegn som rødhet, hevelse eller fargeendringer, før de utvikler seg til noe mer alvorlig.
Hvorfor er diabetikere en egen risikogruppe etter medisinsk fotpleie?
Hos personer med diabetes kan selv små forstyrrelser i hudens integritet, som sår, sprekker, følelsesløshet eller prikking, utvikle seg ubemerket. Derfor krever denne gruppen raskere og mer prioritert oppfølging enn andre.

















Velkommen til Norge Vibes!
Føl den norske energien og atmosfæren. Her finner du enkle oppskrifter, helse, og unik informasjon