Du har bestemt deg. Du skal begynne å meditere. Du har hørt om alle fordelene: mindre stress, bedre fokus, mer indre ro. Du laster ned en app, finner en pute, lukker øynene og… venter. Fem minutter senere åpner du øynene igjen, mer stresset enn da du startet. Tankene har rast som apekatter på speed, ryggen verker, og den lovede indre roen føles like fjern som en lottogevinst. Konklusjonen er klar: “Jeg er håpløs på dette. Jeg gjør det helt feil.”
Høres det kjent ut? Da er du i godt selskap. Spørsmålet “kan man meditere feil?” er et av de vanligste spørsmålene nybegynnere stiller. Og her er den gode, og kanskje overraskende, nyheten: Nei, du kan egentlig ikke meditere “feil” så lenge intensjonen din er å være til stede. Men du kan definitivt ha misforståelser om hva meditasjon er, og disse misforståelsene – disse “feilene” – kan gjøre praksisen din til en kamp i stedet for en pause.
Jeg har selv gjort alle feilene i boka. Jeg har prøvd å tvinge tankene til å stoppe, blitt rasende på meg selv for å miste fokus, og dømt hver eneste økt som “god” eller “dårlig”. Det var først da jeg innså at dette ikke er feil, men en del av læringsprosessen, at ting begynte å løsne.
I denne artikkelen skal vi avlive mytene og se på de aller vanligste nybegynnerfeilene. Ikke for å gi deg flere ting å bekymre deg for, men for å gi deg tillatelse til å senke skuldrene, justere forventningene og finne en tilnærming til meditasjon som føles som en støtte, ikke en prestasjon.
Feil #1: Du prøver å tømme hodet for tanker
Dette er den desidert største og mest utbredte misforståelsen om meditasjon. Vi har et bilde av en zen-munk på en fjelltopp med et fullstendig blankt sinn. Så setter vi oss ned og forventer det samme. Men hjernen vår er en tankegenerator. Å be hjernen om å slutte å tenke er som å be hjertet om å slutte å slå. Det er umulig, og forsøket skaper bare mer frustrasjon og støy.
Hva skjer egentlig? Når du prøver å tvinge tankene bort, gir du dem all oppmerksomheten din. Det er som å prøve å ikke tenke på en rosa elefant. Hva er det første du tenker på? Nettopp.
Løsningen: Observer, ikke bekjemp. Målet med meditasjon er ikke å stoppe tankene, men å endre ditt forhold til dem. I stedet for å kjempe mot tankene, er jobben din å legge merke til dem. Se for deg at tankene dine er som skyer som driver forbi på himmelen. Du er himmelen. Du trenger ikke å hoppe på hver sky eller prøve å jage dem bort. Du bare observerer dem mens de kommer og går. Når du legger merke til at du har blitt revet med av en tanke (som du vil, tusenvis av ganger), er ikke det en feil. Det øyeblikket du innser det – det er meditasjon! Da bringer du oppmerksomheten forsiktig tilbake til ankeret ditt, for eksempel pusten.
Feil #2: Du har urealistiske forventninger
Du mediterer i ti minutter og forventer å sveve ut av rommet i en tilstand av nirvana. Når det ikke skjer, og du fortsatt føler deg stresset eller irritert etterpå, konkluderer du med at “dette virker ikke”. Mange forventer umiddelbare, dramatiske resultater, som om meditasjon er en quick-fix smertestillende.
Hva skjer egentlig? Meditasjon er ikke en sprint; det er en maraton. Det er en ferdighet som trenes opp over tid, akkurat som en muskel. Du ville ikke forventet å få sixpack etter én tur på treningssenteret. På samme måte bygger effektene av meditasjon seg opp gradvis og subtilt over tid.
Løsningen: Fokuser på prosessen, ikke resultatet. Prøv å legge bort forventningene om hva en økt skal “gi” deg. Noen dager vil du føle deg rolig. Andre dager vil du føle deg rastløs og irritert. Begge deler er helt greit. Målet er ikke å oppnå en spesiell følelse, men å bare være med det som er der, øyeblikk for øyeblikk. Den virkelige gevinsten kommer ikke nødvendigvis under meditasjonen, men i hvordan du begynner å håndtere stress og distraksjoner i resten av livet ditt.
Feil #3: Du dømmer meditasjonen din (og deg selv)
Etter en økt hvor tankene har hoppet veggimellom, tenker du: “Det var en dårlig meditasjon. Jeg klarte det ikke.” Eller etter en rolig økt: “Ah, det var en god meditasjon.”
Hva skjer egentlig? Ved å dømme øktene dine, gjør du meditasjon til nok en arena for prestasjon i livet ditt. Hele poenget med praksisen er å trene på ikke-dømmende bevissthet, så det å dømme selve praksisen er ironisk og motvirker hensikten.
Løsningen: Det finnes ingen “dårlig” meditasjon. En meditasjon der du er full av tanker og må hente oppmerksomheten din tilbake hundre ganger, er ikke en dårlig økt. Det er en fantastisk treningsøkt for oppmerksomhetsmuskelen din! Hver gang du legger merke til at du er distrahert og bringer fokuset tilbake, er det som en repetisjon på treningssenteret. Noen dager er vektene (tankene) tyngre enn andre. Målet er bare å møte opp og gjøre jobben, uansett hvordan det føles.
Fra “feil” til fremgang: En oversikt
Her er en tabell som oppsummerer de vanligste misforståelsene og hvordan du kan reframere dem til å bli en del av en sunn praksis.
Vanlig “feil” (Misforståelse) Den frustrerende tanken En mer hjelpsom tanke (Reframing)
Prøve å stoppe tankene “Jeg klarer ikke å tømme hodet! Jeg er så dårlig på dette.” “Aha, en tanke. Det er helt normalt. Jeg legger merke til den, og vender tilbake til pusten.”
Urealistiske forventninger “Jeg føler ingen indre ro. Dette virker ikke for meg.” “Målet er ikke en spesiell følelse. Målet er å bare sitte her og observere det som skjer akkurat nå.”
Dømme økten “Dette var en helt forferdelig, rotete økt. Bortkastet tid.” “Jeg var veldig distrahert i dag. Det betyr at jeg fikk masse god trening i å hente fokuset mitt tilbake.”
Inkonsistent praksis “Jeg glemte å meditere i går, nå er alt ødelagt. Jeg kan like godt gi opp.” “Helt greit. Hver dag er en ny mulighet. Jeg starter på nytt i dag med 5 minutter.”
Ubehagelig sittestilling “Jeg må sitte i lotusstilling, selv om det gjør vondt. Jeg må holde ut.” “Kroppen min trenger å være komfortabel for at sinnet skal kunne slappe av. Jeg finner en stilling som støtter meg, enten det er på en stol eller liggende.”
Konklusjon: Gi deg selv tillatelse til å være en nybegynner
Så, kan du meditere feil? Kanskje den eneste reelle feilen du kan gjøre, er å gi opp fordi du tror du gjør det feil.
Meditasjon handler ikke om å oppnå perfeksjon. Det handler om intensjon og repetisjon. Intensjonen om å være til stede, og den tålmodige repetisjonen av å hente deg selv tilbake når du vandrer av gårde. Det er en praksis i selvmedfølelse, ikke selvkritikk.
Så senk skuldrene. Gi deg selv tillatelse til å ha et rotete sinn. Feir hver gang du legger merke til at du er distrahert, for det er selve kjernen i øvelsen. Glem alt om “gode” og “dårlige” økter. Det finnes bare én type meditasjon: den du faktisk gjør. Og det er mer enn godt nok.
